Kjæresten min har en hund av typen irsk setter. Hunden heter Fidel og er to år gammel. Under er en film og et bilde av hunden 
Jeg vet bildet på avspilleren ser litt random ut, men trykk på play så kommer filmen
Jeg husker at bloggen min ble infisert med noe spam for et års tid tilbake. Dette har jeg fjernet og ordnet, slik at det ikke skal være et problem lenger. Dessverre så har ikke alle sikkerhetsprogram forstått dette, slik at mange program fortsatt syter og klager over at bloggen min er farlig. Dette er ikke sant. Jeg har bedt Google ta en ny test av siden, og fikk den tilbake ren. Jeg har også be Norton gjøre det samme, så får vi håpe at siden åpnes for allmennheten igjen!
Jeg er i alle fall i Kristiansund med kjæresten. Vi følte begge vi trengte å komme oss bort litt en stund, så vi har slappet av her hos bestemor Det har vært noen koselige dager. Og slik at dere alle vet det: jeg HAR virkelig funnet dama i mitt liv. Jeg har det så bra med henne, og nå er jeg faktisk gammel nok til å si det også
Ha ei fin uke alle sammen I morgen begynner uka mi igjen, med jobb og skole og alt som følger med
Nå har det gått omtrent et år siden sist gang jeg blogget. Jeg vet jeg lovte å begynne å blogge igjen, men dette skjedde jo selvfølgelig ikke. Hvorfor ikke spør du kanskje? Vel, man kan vel si at prioriteringene er så som så nå for tiden. Jeg har trent, jobbet og gått på skole, og har liksom ikke hatt tid til å blogge. Det har gått i glemmeboken!
Hva har forandret seg spør du? Jo det skal jeg fortelle deg! Jeg har lagt på meg åtte til ti kilo! Det synes jeg er veldig positivt
Ellers har jeg den samme dama og de samme tingene skjer, som regel. Skal på halloweenfest igjen til helga (se forrige post). Det blir nok gøy. Og ja, Knut er fortsatt awzum, selv om han er det i Drammen.
Farlige tider kommer snart opp igjen, det er bare å vente!
Peace out!
Jeg skulle egentlig skrive et blogginnlegg om Knut rett etter at han var her på hjemmebesøk, men så falt det i glemmeboken som så mye annet. Men nå får Knut, verdens snilleste gutt, et eget blogginnlegg for seg selv. For det er mye Knut sikkert vil at jeg skal gjøre på denne bloggen. Som for eksempel å legge ut alle kapittelene av Farlige Tider og å skrive mer på denne farefulle og fartsfylte historien. Det kommer nok til å skje, men kanskje ikke før i fremtiden. Knut er kul. Knut er awzum. Slik er det bare.
Ellers så koste jeg meg kjempemye ute på Halloweenfest i går. Har ikke hatt det så morsomt siden Knut var på besøk her. Har dere hatt en god helg?
Nå sitter jeg her og venter på at Paéllaen min skal bli ferdig, så jeg tenkte jeg kunne skrive litt. Jeg koser meg mye med livet mitt for tiden. Ting som jeg før betalte for å få være med på har jeg nå blitt instruktør i. Da er det akrobatikk og basistrening jeg snakker om. Det er så deilig å ha makt over de små drittungene og bestemme alt de skal gjøre. NEIDA, bare tulla! Det er kjempeartig å kunne være en del av et felleskap der alle er interessert i det samme, og det å kunne lære bort lidenskapen din til andre og også lære av de som er bedre enn deg. Jeg elsker det jeg gjør.
I morgen skal jeg og en klassekamerat skrive mer på et arbeidskrav i idrettshistorie. Det skal være ferdig til… ja, en viss dato i alle fall. Siden skolen er et stykke unna huset og jeg savner kjæresten så fælt så skal jeg overnatte med henne. Hun bor kun noen hundre meter unna skolen, så det blir mye lettere. Jeg gleder meg til å dra til henne. Vel, så var det denne Paéllaen da.
Mange har det visst ikke så bra for tiden. Om det er fordi det lider mot vinter og det blir kaldt og mørkt ute aner jeg ikke. Mitt dilemma faller på om jeg skal ofre den tiden jeg kan bruke på å ha det bra, på å hjelpe de som ikke har det så bra. Da snakker vi om det å hjelpe venner og bekjente. Være der for dem og snakke med dem om de trenger det. Hvorfor er dette et dilemma spør du kanskje? Vel, om de kommer til meg og spør meg om jeg kan snakke, så sier jeg selvfølgelig aldri nei. Mitt dilemma faller på det at når jeg ser noen har det vondt, men kanskje ikke helt tør å åpne seg eller snakke om det, selv om de kanskje vet at de trenger det, skal jeg da bli deres støtteperson og prøve å hjelpe dem? Er det ikke mer opp til dem å spørre selv enn opp til meg å være den personen som tar første skritt?
Jeg vet at om jeg hadde hatt det vondt så hadde jeg ville snakket med noen om det, men noen ganger er det også godt å bare slite litt og finne ut av ting selv. Og da vet jeg også at når jeg har det bra, så må jeg nyte den tiden og få så mye ut av det som mulig. Skal jeg da ofre den tiden hvor jeg har det bra på å snakke med og få tyngden til de andres problemer over på meg slik at jeg ikke har det fullt så bra lenger? Jeg antar at man må finne en mellomting. Det er viktig å hjelpe venner og snakke med dem om de trenger det, men du må alltid tenke på deg selv først, akkurat som de du hjelper må.
Men nå har jeg det bra, så jeg skal prøve å fokusere mye på hvor bra jeg har det, og om noen vil snakke med meg om noe så skal jeg bare anta at de sier fra. Jeg orker ikke å prøve å tolke tegn fra folk og finne ut hva de vil. Jeg er veldig åpen for å snakke, men da må folk ta initiativet selv og si fra. For akkurat nå skal jeg bare nyte livet. For det er det som teller.
Dere som kjenner meg vet at jeg elsker musikk, og at jeg lager noe av det i ny og ne også. Det har ofte gått i både techno og hip-hop, men ikke så mye i andre sjangre. Dessverre så har jeg jo mistet alle bloggpostene med musikken min, men dere skal ikke se bort i fra at det kommer bloggposter som tar igjen de sangene jeg er mest fornøyd med. Nå holder jeg på å utforske musikksjangeren Dubstep. Dette gjør jeg under det kreative navnet “Test 54″, og jeg vil gjerne ha tilbakemeldinger. Spesielt fra folk som er kjent med sjangeren. Jeg utgir meg ikke for å være noen ekspert innenfor denne sjangeren, og jeg kan heller ikke garantere at dette er Dubstep i det hele tatt.
Problemene mine så langt er å gjøre sangen litt mer spennende. Jeg vil ha en break i midten og en oppbyggning som blir bra, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få det til. Den er litt flat sånn som den er nå synes jeg. Sangen er IKKE ferdig. Kommenter gjerne.
Da jeg var ung og gikk i åttende klasse på ungdomsskolen så fikk jeg det jeg vil kalle min første seriøse kjæreste. Det var dermed også mitt første seriøse forhold, noe som gjorde at jeg har mange gode minner fra den tiden. Jeg har mange sanger som er knyttet til opplevelser, og hver gang jeg hører dem skjer det noe inni meg som gjør at jeg blir rolig og nostalgisk. Dessverre ble det slutt. Forholdet varte i 5 måneder.
Så, ut av klar og purpurblå himmel, ble fikk jeg plutselig kontakt med denne personen igjen. Min første seriøse kjæreste. Det gikk noen uker og så plutselig var vi bestevenner. Og da snakker vi bestevenner. Vi kunne snakke med hverandre om alt, vi forstod hverandre, vi hadde mye til felles og hun ble snart en god venn av en av mine andre bestevenner. Dermed kunne jeg finne på ting med henne sammen med mine venner, med hennes venner eller bare alene. Det var det man kan kalle et perfekt bestevennskap.
Uten å legge ut for mye om dette nå, så kan jeg avsløre at vi har blitt sammen. Jepp, min aller beste venninne er nå kjæresten min. Og dette er kjempekoselig. Vi slipper liksom å starte helt på nytt i et forhold, men fortsatt er det mye å utforske. Vi har på en måte faste koder som vi følger som gjør at vi passer sammen, men samtidig så forandres noen av disse og det kommer flere av dem som gjør at vi oppfører oss mer som kjærester mot hverandre. Jeg synes dette er kjempespennende. Den personen som jeg har snakket med alt om i nesten to år, hun er jeg nå sammen med.
Og for dere kritikere som sier at man ikke skal bli sammen med noen man har gjort det slutt med fordi de samme problemene mest sannsynlig vil dukke opp igjen: Vi har modnet så mye på de 4-5 årene vi ikke har hatt kontakt eller vært bestevenner. Grunnen til at vi slo opp da var, vel, barnslig. Og hvor mange er det som blir sammen som 13-14 år gamle som får et sterkt forhold som varer lenge? De færreste. De vokser fra hverandre. Jeg har selv opplevd det. Men nå, nå har vi vokst og blitt modne, og vi passer sammen. Kanskje vi ikke passet sammen da, men NÅ gjør vi i alle fall det. Så er det bare å se hva fremtiden bringer. Om det ikke funker, så funker det ikke. Da skal vi i alle fall ikke miste kontakten med hverandre. Men jeg går inn i dette forholdet med den innstilling og det håp om at det skal fungere, så får vi bare ta det derfra!
Kjempeglad i deg Anja <3
Jeg kjenner jeg er helt kake akkurat nå. Og det passer jo fint siden jeg har eksamen i treningslære og anatomi på fredag, samt at jeg skal være instruktør i kveld i to timer på basis og akrobatikk, OG at jeg skal jobbe på Expert i morgen. Men siden jeg er så kake som jeg sier at jeg er, så har jeg bedt meg fri fra instruktørjobben i kveld. Jeg har også hørt om jeg kan få fri i morgen fra Expert. Så i kveld skal jeg legge meg kjempetidlig. Får ikke gjort noe mer av anatomien kjenner jeg, men det tar jeg igjen i morgen, spesielt om jeg får fri fra Expert. Ja, så var det treningslære da. Gleder meg virkelig til å svare på de spørsmålene jeg, for de har jeg jo ikke kjempemange igjen av i alle fall.
Hva styrer dere med da?
Dere som kjenner meg og ser meg så og si hver dag vet at jeg har hatt en del problemer med trynet i det siste. Disse har vel vært knyttet til et stygt kutt over høyre øye som måtte sys og greier. Det var derfor at jeg i dag ble superglad når jeg fikk tatt av stripsen og tatt ut stingene. Alt ble så mye bedre. Men denne onde verdenen vi lever i ville meg jo selvfølgelig ikke så godt, fordi jeg fikk en kjempebetennelse over det venstre øye der jeg tok piercing. Dette passer meg jo perfekt, for nå har jeg… vent litt, “Gay Bar” kom plutselig på… kremt… *neste sang*… Ahh, “Smooth Criminal”, mye bedre.
Så, hvor var jeg? Jo, nå har jeg hovnet opp så mye at øyelokket mitt lukker seg automatisk. Går på penicillin gjør jeg også… svarte, nå ringer Skype… *pause, svar*…
Åh, det er bare irriterende Anja og Gekken som ringer. Avbryter meg midt i en bloggpost! Hvor var jeg? Jo, går jo penicillin for å bli bedre.
Vel, det kommer flere og mer interessante bloggposter opp her snart. Nå må jeg konse om de IRRITERENDE folkene som ringer meg midt i en bloggpost… Ja, så ropte mamma at det var middag. Herres, travelt for tiden.
Stay tuned.